En fredag morgen mottok Jonas en mail med emnet “HASTER”, med en signatur fra det som så ut til å være fra sjefen hans. I mailen blir Jonas spurt om han er tilgjengelig. Han holder på å levere barna på skolen, men svarer at det bare er å ringe. Han får raskt svar tilbake:
«Jeg er i et viktig møte akkurat nå, og jeg kan ikke anrop. Jeg trenger at du håndterer en presserende oppgave for meg forsiktig.»
Jonas stusset litt over språket i mailen, men tenkte at den sikkert ble skrevet i hastverk i og med at sjefen var i et møte. Han tenkte ikke så mye mer over det, og svarer at ja, han kan hjelpe til med hva det måtte være. Svaret kommer igjen veldig raskt:
«Ok bra. Jeg vil at du skal kjøpe gavekort til bestemte kunder. Klarer du det på 25 minutter? Gi meg beskjed slik at jeg kan sende deg navnene på gavekortene og den nøyaktige verdien av hvert. Jeg vil refundere pengene dine umiddelbart etter møtet.»
Jonas får levert barna på skolen, og setter seg i bilen. Det er først da tar han en nærmere kikk på disse mailene han har fått – og det går opp for han at her er det noe som ikke stemmer.
Den personlige assistenten til Jonas pleier vanligvis å håndtere slike oppgaver for han, så han spør om hun kjenner til forespørselen. Det gjør hun ikke. Ved en nærmere kikk på avsenders e-post ser Jonas at mailen slett ikke kom fra sjefen hans, men fra en helt ukjent adresse.
På mobiltelefonen, og særlig mens man er på farten, kan falske mail-adresser være svært lett å overse.